Hva er overspisingslidelse?
Behandling av Overspisingslidelse
Overspisingslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen, men også den det snakkes minst om. Tall fra helsedirektoratet viser at så mange som 3% av den norske befolkningen er rammet av lidelsen (Helsedirektoratet, 2017). Tallene varierer i ulike studier, men det er ingen tvil om at lidelsen er mer utbredt enn tidligere antatt.
Overspisingslidelse er ofte forbundet med overvekt og fedme, men det er også mulig å ha overspisingslidelse som normalvektig. Mennesker som lider av spiseforstyrrelser føler ofte på skam og dårlig selvfølelse, og mange forbinder overspising med manglende viljestyrke og selvdisiplin. Det er vanlig å ha prøvd utallige mislykkede dietter og slankekurer uten å være klar over at det vanskelige forholdet til mat stikker mye dypere enn vekt og utseende.
Sannheten at overspisingslidelse ikke handler om mangel på hverken viljestyrke eller selvdisiplin, men er en kompleks og sammensatt sykdom utløst av genetiske og miljømessige faktorer. Sykdomsmekanismene er fortsatt ukjente, men det er mye som tyder på at blant annet dysregulert peptidhormonfunksjon kan forstyrre hormoner som påvirker metthetssignalene og gjøre noen mer utsatt for å overspise enn andre (Hernandez et al., 2019). I tillegg kan endringer i impulskontroll føre til at man opplever å miste kontroll over matinntaket (Voon, 2015). Studier viser at kommentarer på kropp og vekt, dårlig selvfølelse, slanking, post traumatisk stress og andre psykiske lidelser øker risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser, deriblant overspisingslidelse. Mennesker som har levd i fattigdom, vært utsatt for vold eller som har opplevd matmangel har også en økt risiko for å utvikle lidelsen (Giel et al., 2022). På tross av at mekanismene bak utviklingen av spiseforstyrrelser enda ikke er fullt kartlagte er det stor vitenskapelig konsensus om at sykdommen ofte oppstår etter traumatiske hendelser og store livsendringer, og kan arte seg som en mestringsmekanisme for å døyve vonde følelser.
Først i 2013 ble overspisingslidelse anerkjent som en egen lidelse og det ble utarbeidet diagnostiske kriterier som skiller overspisingslidelse fra andre spiseforstyrrelser (Helsebiblioteket, 2017). I diagnosesystemet DSM-5, som er det mest brukte innen psykiatrisk forskning, kjennetegnes overspisingslidelse av følgende symptomer.
A. Gjentatte episoder med overspising. En overspisingsepisode er karakterisert av følgende: 1. Inntak av en større mengde mat enn hva som ansees som normalt innen et avgrenset tidsrom (f.eks 2 timer). 2. Opplevelse av tap av kontroll (kan ikke stoppe eller kontrollere hva eller hvor mye man spiser) under episoden.
B. Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene:
1. Spiser raskere enn normalt.
2. Spiser seg ukomfortabelt mett.
3. Spiser store mengder mat uten å kjenne på fysisk sult.
4. Spiser alene fordi en er flau over mengden mat man spiser.
5. Føler seg kvalm, deprimert eller skyldig i etterkant av matinntaket.
C. Føler et sterkt ubehag i forhold til overspisingsepisoden.
D. Overspisingsepisoden gjentas i gjennomsnitt 1 gang pr uke i minst 3 mnd.
E. Overspisingen er ikke forbundet med bruk av kompensatorisk atferd og skjer ikke bare under en periode med restriksjon som ved bulimi og anoreksi.
I DSM-5 er overspisingslidelse inndelt i ulike alvorlighetsgrader:
Mild: 1-3 overspisingsepisoder per uke.
Moderat: 3-4 overspisingsepisoder per uke.
Alvorlig: 8-13 overspisingsepisoder per uke.
Ekstrem: 14 eller flere overspisingsepisoder per uke.
Overspisingslidelse er forbundet med en rekke andre sykdomstilstander som blant annet hypertensjon, hjerte - og karsykdommer, diabetes, forhøyet kolesterol, arteritt og psykiske lidelser. Studier viser at 94% av de som har en overspisingslidelse har minst én annen psykisk lidelse og 23% av de er rammet av lidelsen har forsøkt å ta selvmord (Udo et al., 2019). Overspisingslidelse er også forbundet med fordøyelsesproblemer, muskel - og skjelettplager og respiratoriske symptomer (Giel et al., 2022).
Det finnes flere ulike behandlingsmetoder for overspisingslidelser og blant dem er kognitiv atferdsterapi (CBT) den mest brukte metoden som er vist å gi best resultater (Giel et al., 2022). Gillon Klinikken har behandlere med lang erfaring innen behandling av spiseforstyrrelser. Klinikken tilbyr behandling for overspingslidelse både individuelt og i grupper. Vår psykolog Asle Halvorsen bruker CBT-E, som er en form for kognitiv atferdsterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Målet med behandling er reduksjon eller opphør av overspising, forbedret fysisk og psykisk helse og generelt forbedret livskvalitet. Med riktig hjelp og god oppfølging har du gode forutsetninger for å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser og vi på Gillon Klinikken brenner for å hjelpe deg med nettopp det!
Skrevet av: Tonje Meinstad Aaserud, erfaringsrådgiver ved Gillon Klinikken.
Kilder:
Giel, K. E., Bulik, C. M., Fernandez-Aranda, F., Hay, P., Keski-Rahkonen, A., Schag, K., Schmidt, U., & Zipfel, S. (2022). Binge eating disorder. Nature reviews. Disease primers, 8(1), 16. https://doi.org/10.1038/s41572-022-00344-y
Helsedirektoratet. (2017, 25. april). Forekomst. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/om-spiseforstyrrelser/forekomst
Helsedirektoratet. (2017, 25. april). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandlingav spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonal-faglig-retningslinje/spiseforstyrrelser
Hernandez, D., Mehta, N., & Geliebter, A. (2019). Meal-Related Acyl and Des-Acyl Ghrelin and Other Appetite-Related Hormones in People with Obesity and Binge Eating. Obesity (Silver Spring, Md.), 27(4), 629–635. https://doi.org/10.1002/oby.22431
Udo, T., Bitley, S., & Grilo, C. M. (2019). Suicide attempts in US adults with lifetime DSM-5 eating disorders. BMC medicine, 17(1), 120. https://doi.org/10.1186/s12916-019-1352-3
Voon V. (2015). Cognitive biases in binge eating disorder: the hijacking of decision making. CNS spectrums, 20(6), 566–573. https://doi.org/10.1017/S1092852915000681